Oppgave 1
Det norske språket er eit unikt språk. I det norske språket finst det mange særtrekk. I ordboka har det både originale ord og ord som er lånt frå andres språk. Det er mykje ting i det norske språket som andre språk ikkje har, til døme andre bokstavar som æ, ø, å, kj-lyden, skarre-r og meir. I dei neste avsnitta blir det fortalt meir om Noregs ord og ordlaging, og korleis det norske folket byggjer opp setningane sine sammenlignet med andre språk.
Å lage nye ord
Noreg har hatt ein vane med å lage nye ord av å setje saman gamle ord. Til dømes i 2010 var det eit vulkanutbrot i Island. Det førte til at flyene ikkje kunne fly og passasjerane ikkje kunne reise til dit dei skulle. Avisene laga eit nytt ord for å skildre ein slik hending. Dei brukte orda: aske, som tyder forbrenningsrester og fast, som i å sitja fast. Dei setter de saman og laga eit nytt ord som blir kalla askefast som tyder at ein person sit fast ved eit stad på grunn av aske. Slik måte har vorte veldig vanleg i norsk og i nokre andre språk, men i nokre språk lagar dei òg heilt nye ord viss dei trenger det for å utrykke.
Noreg har hatt ein vane med å lage nye ord av å setje saman gamle ord. Til dømes i 2010 var det eit vulkanutbrot i Island. Det førte til at flyene ikkje kunne fly og passasjerane ikkje kunne reise til dit dei skulle. Avisene laga eit nytt ord for å skildre ein slik hending. Dei brukte orda: aske, som tyder forbrenningsrester og fast, som i å sitja fast. Dei setter de saman og laga eit nytt ord som blir kalla askefast som tyder at ein person sit fast ved eit stad på grunn av aske. Slik måte har vorte veldig vanleg i norsk og i nokre andre språk, men i nokre språk lagar dei òg heilt nye ord viss dei trenger det for å utrykke.
Samansatte ord
I det norske språket brukar vi å trekkje saman to ord for å få eit nytt ord i ein annan samanheng. Til dømes har vi underetasje der under og etasje er koblet saman, men til dømes i engelsk blir det skrevet bottom storey der orda ligg frå kvarandre. I engelsk finst det ord som òg er sutte saman, men ganske få. Viss underetasje blir skrevet som under etasje, gjev det ein heilt anna meining og det er difor orda må trekkjast saman. Mange folk brukar å gå i denne fellen. Ikkje berre ungdomar men òg vaksne.
I det norske språket brukar vi å trekkje saman to ord for å få eit nytt ord i ein annan samanheng. Til dømes har vi underetasje der under og etasje er koblet saman, men til dømes i engelsk blir det skrevet bottom storey der orda ligg frå kvarandre. I engelsk finst det ord som òg er sutte saman, men ganske få. Viss underetasje blir skrevet som under etasje, gjev det ein heilt anna meining og det er difor orda må trekkjast saman. Mange folk brukar å gå i denne fellen. Ikkje berre ungdomar men òg vaksne.
Setningsoppbygging
Setningane vi seier er bygd opp i ei viss rekkjefølgd og det blir kalla SVO-setningar. S står for subjekt, V står for verbal og O står for objekt. Det vil seie at vi set ei setning slik at subjektet kjem først, så verbalet og til slutt objektet. Til dømes: Eg(S) et(V) mat(O).
Dette er berre det grunnleggende ved den norske setningsoppbygging. Det finst unntak som: Tom(O) vart sparka(V) av henne(S). Men det blir kalla passive setningar. Sammenlignet med til dømes vietnamesisk, er det grunnleggende setningsoppbygging òg SVO. Tôi(S) ăn(V) cơm(O) = Eg(S) et(V) ris(O). Men om ein til dømes spør om noko som: «Har du ete ris?», som på vietnamesisk blir «Anh ăn cơm chưa?» som direkte omsetjing blir «Du et ris ikkje?». Derfor er setningsoppbygging ein av grunnane til at mange med innvandringsbakgrunn har problem med å byggje opp setningar når dei snakkar norsk. Det kan vere ein grunn til kebabnorsk.
Setningane vi seier er bygd opp i ei viss rekkjefølgd og det blir kalla SVO-setningar. S står for subjekt, V står for verbal og O står for objekt. Det vil seie at vi set ei setning slik at subjektet kjem først, så verbalet og til slutt objektet. Til dømes: Eg(S) et(V) mat(O).
Dette er berre det grunnleggende ved den norske setningsoppbygging. Det finst unntak som: Tom(O) vart sparka(V) av henne(S). Men det blir kalla passive setningar. Sammenlignet med til dømes vietnamesisk, er det grunnleggende setningsoppbygging òg SVO. Tôi(S) ăn(V) cơm(O) = Eg(S) et(V) ris(O). Men om ein til dømes spør om noko som: «Har du ete ris?», som på vietnamesisk blir «Anh ăn cơm chưa?» som direkte omsetjing blir «Du et ris ikkje?». Derfor er setningsoppbygging ein av grunnane til at mange med innvandringsbakgrunn har problem med å byggje opp setningar når dei snakkar norsk. Det kan vere ein grunn til kebabnorsk.
Nokre av særtrekka i det norske språket kan likne på andre språk, men uansett er det små skilnader som gjer språket unikt. Ord som er samansett for å gi ein anna meining eller for å skape nye ord. Setningar er bygd opp ved SVO som òg er ganske vanleg blant språk, men kan òg ha skilnader frå andre språk som kan føre til vansker ved å lære seg språket.
Bok: Panaroma s. 293 - 311
Powerpoint til Vibeke
Powerpoint til Vibeke